Mikhail Bulgakov. Lest i mars 2011.
En helt vill historie om hønsepest, banebrytende forskning, korrupt system, forbytting og katastrofen. Boken er skrevet i 1924, men omhandler 1928, altså SiFi så vidt det er. Trolig en av de ytterst på i den kategorien jeg noen sinne har lest.
Likte denne godt, selv om jeg nok ikke kommer til å lese den på nytt. God fornøyelse!
Bilde: Bokelskere.no
Alexander McCall Smith. Lest i januar 2011.
"Damenes detektivbyrå, er vel mer kos og små hyggelige fortellinger fra Botswana, enn krim. Forsiktige, levende og varme bilder og situasjoner serveres på løpende bånd."
Dette er skikkelig feel-good-litteratur. Det meste skjer i et svært rolig tempo og det er åpenbart at McCall vil formidle litt av det Botswana har å by på. Jeg har tidligere sett Damenes detektivbyrå på TV og faktisk det ødela ingenting.
Bilde: Boksidan.net
Ildefonso Falcones. Lest i desember 2010.
Barcelona på 1300-tallet. Drivende bra. Historisk korrekt, med unntak av noen elementer, som forfatter har påpekt og utdypet. Tar oss gjennom Barcelona i en omskiftelig tid. Boka stiller familien Estanyol og reisningen av katedralen i sentrum. Unngår med liten margin å bli nok en familiekrønike (jfr. Courtneysagaen). Anbefales.
Bilde: Bokkilden.no
Arnaldur Indridason. Lest i desember 2010.
Bra krim. Her er det drap, voldtekt og arvelig sykdom i en interessant sammenfletning. Handlingen spenner over en generasjon. Den forrige boka jeg leste av Arnaldur Indridason, Vinterbyen, fikk ikke godkjent. Nå sitter personbeskrivelsene bedre.
Bilde: Bokkilden.no
Desmond Bagley. Lest i desember 2010.
Helt grei action om avansert tungtransport i det fiktive landet Nyala. Politiske og militære behov for å markedere revir, kombinert med ustabilitet og borgerkrig, gjør en jobb adskillig vanskeligere enn antatt. Oppdragets leder Neil Mannix får hendene fulle i forhold til stridens parter og sivilbefolkningens beskyttelsesbehov.
Bilde: Nordli.no
Åsa Larsson. Lest i november 2010.
Bok nummer to om Rebeca Martinsson, jurist fra Kiruna. Stort sett bra, men enkelte passasjer tværes ut. Troverdige beskrivelser. Grei krim.
Bilde: cdon.com
Arne Johan Nilsen. Lest i november 2010.
Veldig interessant lokalhistorie fra krigen i Finnmark. Veldig mange korte avsnitt om enkelthendelser, som hver for seg gir et inntrykk av hvordan krigen artet seg. Boka lider under dårlig språk og gjentagelser.
Bilde: Ikke funnet
Dag Solstad. Lest i oktober 2010.
Fortettet og dramatisk om lektoren Elias Rukla, hans skjebnedag og veien dit. Igjen er det en bok jeg ble revet med i og veldig lett fikk bilder, som gjør historien lett å "se".
Bilde: Bokkilden.no
Olav Duun. Lest i oktober 2010.
Bra historie om øysamfunnets dramatiske "undergang". Samfunnsanskuelse og -kritikk med vekt på småkårsfolkets liv, men overskykkende er selve naturkatastrofen. Litt tung.
Bilde: Bokkilden.no
Agnar Mykle. Lest i september 2010.
Veldig bra! 23-årige Valemon Gristvåg legger ut på en motorsykkeltur i 1939 gjennom Tyskland til Frankrike. Europa står på randen av krig. Boka handler både om reisen og målet, men ikke minst om at det du søker ofte er nært.
Bilde: Bokkilden.no
Knut Nærum. Lest i august 2010.
Artig, men litt slitsomt at hver eneste setning skal være morsom. Personlig høydepunkt var under norske forfattere som støttet Tyskland under andre verdenskrig: "Man kan mene hva man vil om Hitler, men samle Europa ville han".
Foto: Bokkilden.no
Wannabe overklassegutten JW blander seg inn i Stockholms kokainmafia. Artig og driv i boka, men enkelte partier litt langdryg. Selv likte jeg actiondelene, hvor det var fart og nerve, bedre enn partydelene.
Dette er første bok i triologien kalt Stockholm Noir.
Bilde: Bokkilden.no
